Lykken er duften av mimosa
mandel-og ferskentrær i full blomst
café au lait på verdens minste balkong i morgensolen
å hente sprø, varme baguetter hos landsbyens baker til frokost
franske fristelser i glass og på fat
å dra på oppdagelsesturer i små landsbyer og spennende landskap
en forsmak på våren og det gode livet
 og ikke minst -
å ha en god venninne med hus i Sør- Frankrike!



Vi fløy med Ryanair fra Torp til Marseille og overnattet på Etap hotel på flyplassen, et praktisk og greit hotell som kan anbefales. Neste morgen hentet vi leiebilen og kjørte gjennom våtmarksområdet og nasjonalparken Camargues, som er kjent for sine ville hester, okser og rosa pelikaner. Vi fikk se det, alt sammen! En virkelig flott tur!






Vel fremme installerte vi oss i Ragnhilds nyrenoverte "byhus" fra 1700-tallet.
 som ligger mellom de to småbyene Lamalou les Bains og Olargues. (Se kart)
Området  mysser av spennende små og store landsbyer, naturperler, fjellområder, grotter og alskens severdigheter, det er bare å velge og vrake. Vi hadde lyst til å se litt av dette og å få med oss litt rolig landsbyliv, være litt sammen med naboer, gå noen turer og titte litt rundt på markeder og brocanter (bruktbutikker) som har mye spennnede i kriker og kroker.

Dette er Olargues, en pittoresk bratt landsby. Fjellene i bakgrunnen er les monts Carroux, som er en del av Cevennene, en stor fjellkjede som går gjennom Frankrike. Broen til venstre kalles Le Pont du Diable, djevlebroen.


Bakeriutsalget i Olargues.


Mandeltre i full blomst



Området heter Languedoc- Roussilon på grunn av det røde fjellet, som du kan se litt av her. Vi kjørte en fin tur gjennom et område med kilometer etter kilometer med rødt fjell. Vi kom til en kunstig innsjø, le lac Salagou, der det lå en vakker men dessverre fraflyttet landsby,





Bare noen kilometre derfra ligger Europas største dolomittområde, le Cirque Mourèze, med disse og mange andre underlige steinformasjoner.


og midt oppi fjellet satt en stor flott St Bernhardshund og voktet over det hele.



En dag kjørte vi østover mot les Gorges de l'Hérault, der elven l'Hérault har gravd ut en svingete dyp kløft i fjellet. Over elven krysser 3 broer tett i tett, den eldste er salrygget og kalles Le Pont du Diable, Djevelbroen, og har fått sitt navn på grunn av sagnet som fortelles om den. 

 

Ved broen var vi innom en landsby med mange flotte pottemakerier, St Jean du Fos. Langs veien, ca en kilometer ovenfor broene, til venstre på bildet ligger en fantastisk grotte, la grotte de Clamouse som nesten tok pusten fra meg!



Inni grotten er det bestandig 17 grader, og en guide som følger oss rundt i over en time. Det var helt fantasisk! Da vi var der var det helt spesielt, fordi vi kom utenfor sesongen var bare fem personer inkludert guiden der inne, og vi følte oss temmelig små! Grotten har saler store som katedraler med stalaktitter og stalagmitter, krystaliner, både hvite og rødlige, og guiden tok oss over 1 kilometer inn i fjellet. I en av salene ba guiden oss holde oss fast i gelenderet, slo av alt lyset, satte på klassisk musikk, og lyste opp en og en av formene med farget lys - det var helt fabelaktig, en kjempeopplevelse!

Vel ute i friluft kjørte vi 3 kilometer til neste severdighet, den lille byen Saint-Guilhem- le- Désert, som har fått sitt navn etter en prins som ville flytte lengst mulig ut i ødemarke på slutten av 700-tallet. Her så vi navn på veistubber som "Verdens Ende" og "Veien til Infernoet". Senere er det bygget et vakkert kloster og en pittoresk langstrakt landsby her, hvorav mange av husene er fra middelalderen. Her fikk vi også vandre omtrent alene omkring, men byen er nok full av turister i høysesongen.





På torget er det en kjempestor platan hvor landsbybefolkningen pleier å sitte å prate, men det var stille også her da vi var der.



Selv kattene lot ikke til å bry seg om oppmerksomheten fra en og annen turist, men koste seg i vårsolen!



Slike tørkete blomster (Carlina acanthifolia) henger på mange dører i området, og vi så spesielt mange i Saint-Guilhem. De fungerer som barometre som åpner og lukker seg i forhold til luftfuktigheten.



Mye annet rart å se også





Dette søte fotomotivet langs veien til Saint Pons fikk en liten uskyldig utseende fransk dame i en liten blå bil til å gjøre de styggeste fakter mot oss.



Bonjour ! Med øynene opp langs fasadene fikk vi med oss så mangt ;)



Et bon nuit! Jammen fikk vi ikke med oss måneformørkelsen også!
Med dette bildet passer det å takke for denne gang. Vi reiste hjem fulle av gode opplevelser og med koffertene  (eller rygggsekkene, var det vel, takket være Ryanairs strenge koffertregler) like  så fulle av godsaker, og nå er det bare å nyte alt sammen av alle krefter, alle bildene og minnene som er lagret i hodet og på netthinnen, og håpe det ikke blir så lenge til neste gang.
Tusen takk for en kjempefin ferie, Ragnhild!