På julaften var vi heldige å vinne en tur til København gjennom julekalenderen til DFDS. Vel vinne og vinne, vi måtte betale den nette sum av 24 kroner da! Vi slo selvfølgelig til, og på søndag reiste vi med båten fra Oslo. Vi koste oss med en nydelig middag ombord. Det blåste stiv kuling fra vest i Skagerak, og det rullet ganske bra på turen, men mandag morgen skinte våren og solen om kapp, og det var helt perfekt for å rusle rundt i byen. Men 7 timer går fort i Køben, så jeg hverjken prioriterte eller rakk å ta mange bildene. Det blir derfor et veldig kort reisebrev denne gangen. Men så var det også en kort reise!
Hver gang jeg er i København må jeg innom Uldstedet i Fiolstrædet, en utrolig koselig garnbutikk! Jeg klarte å komme ut kun med to nye garnnøster et sett nye strømpepinner i herlig rosentre, ikke verst til å være meg, og med tanke på at jeg har kilovis med garn fra før av!


I Fiolstrædet ligger denne kjempesøte blomsterbutikken, og jeg blir i godt humør bare av å gå forbi!


Købmanngaten er en annen av mine favoritter, Her til og med med en liten solstrime på fasadene! Her er det masse flotte butikker, og enhver med shoppinggenene intakt skal holde hardt på lommeboken for ikke å bli blakk!



Som vanlig når jeg er på tur titter jeg oppover husveggene, for der er det som oftest mye vakkert å se. Købmanngaten er intet unntak. Bare se selv!





Jeg tok et hint da jeg fikk se denne kjekkasen her! Han pekte vei rettt inn i en av mine yndlingsbutikker, og da kan du jo sikkert tenke deg hvorfor det ikke ble tatt flere bilder! Timene gikk fryktelig fort, nemlig!



Og før jeg visste ordet av det var vi tilbake på båten. Derfra så vi rett ned på denne lille perlen, som er et militært anlegg rett ves kaia. Jeg syns det var et flott motiv med de gamle koselige bygningene og de hypermoderne vindmøllene i bakgrunnen. Og så fikk vi en fin hjemreise, med rolig sjø og nok et godt måltid ombord i båten! Svipp svapp, og så var turen ute!

Noen av dere kjenner dere kanskje igjen her? I denne lille landsbyen har jeg vært i en god uke, med en veldig god venninne, som eier et gulmalt gammelt  hus midt i landsbyen. Huset er i fire etasjer og fra 1700-tallet. Ser du det? Landsbyen ligger i Languedocområdet i Sør-Frankrike, ved foten av fjellkjeden Cevennene, midt i et fantastisk område smekkfullt av vakker natur, historie og kultur.
 



Jeg blir aldri lei av å stå på den ørlille balkongen i øverste etasje og se utover de gamle takene, hagene, den røde broen over Orb og alle blånene!


Vinmarkene brant i alle nyanser av gult, oransje og rødt. Dette bildet er tatt lørdag morgen på vei til kunstnerbyen Pézenas, der det var stort marked, masse kunsthåndverksutsalg og minst 25 brukt-og antikvitetsbutikker på rekke og rad. Gjett hvem som kom sent hjem til huset den kvelden? 


Torvet i Pézenas


Noen kilometre fra Ragnhilds hus ligger denne flotte hengebroen 
over elven Orb. Herfra er det fantastisk utsikt innover i Gorges d'Héric i Carroux-fjellene, der vi gikk en deilig, men bratt tur en dag. Her får man virkelig følelsen av hvor små menneskene er i naturen!






Noen meter nedenfor veien går det en elv, som akkurat nå var veldig liten, men jeg kan lett tenke meg hvordan det fosser, buldrer og bråker og er adskillig mer dramatisk i regnperioder.


Dette bildet er fra åsen like bak landsbyen vi holder til i. Høstfargene var helt nydelige, lokalbefolkningen fortalta at det ikke hadde vært så fine farger på minst tjue år!



Denne veggen er i nabobyen Bédarieux, der vi også var på marked og på brukt-og antikvitetsrunde. Slike vegger er typiske for Frankrike, og er rett og slett en helt glatt og kjedelig murvegg som er malt. Skulle vært moro å se noen som prøvde seg på denne trappen!

Så har heldiggrisen vært ute og reist igjen, da! Denne gangen har jeg vært en langhelg i Irland, sammen med mine kollegaer. Vi reiser på en tur sammen hver vår, og i år hadde reisekomitéen bestemt seg for Dublin. Vi reiste med Ryanair fra Torp, kjapt og greit for oss som bor bare en halvtime unna flyplassen.
i Dublin bodde vi på et sentralt hotell, Jurys Inn Christchurch, tvers ovenfor Christchurch-katedralen og byens eldste bygning, og bare noen få minutter å gå fra sentrum og det berømte området Temple Bar, det mest kulturelle og sosiale kvarteret i byen. Det sies at det fins over 1000 puber i Dublin, og mange av dem ligger akkurat her.


PubenThe Temple Bar i Temple Bar distriktet

De to bildene ovenfor er av etablissementet The Oliver St.John Gogarty, et resaurant- og pubhus i 3 etasjer. Her var det full fart hele døgnet, levende musikk og stor stemning!


Christchurch


Den nyeste broen over elven Liffey


..og en bro til

Det nyeste monumentet i Dublin er en 120 meter høy pil i rustfritt stål, konstruert av en franskmann.


St. Henry's Street, en stor handlegate med typiske mursteinshus.


Når man er i Dublin må man se på dørene!


Molly Malone monumentet i sentrum. Se også Wikipeida her.


Kastanhjene blomstret! Legg merke til den fine lykten og trekløveret, som er Irlands symbol.

Noen av oss hadde lyst til å ta en tur ut av byen, så vi satte oss på et tog som førte oss til den lille fiskebyen Howth, bare 25 minutter fra Dublin. Det var utrolig deilig å komme vekk fra byen, mylderet og trafikken, og herlig å se litt av Irland forøvrig.

 Fiskebåter i havnen i Howth




Og jeg fikk se seler for annen gang i år! Her var et fire seler som tittet opp på oss i havnebassenget.


For en natur!Jeg skulle gjerne sett mer av naturen og det grønne Irland, men det får bli en annen gang, kanskje? 3 dager går fort, men jeg syns jeg fikk veldig mye ut av det korte oppholdet.

Påsken 2007
gikk en drøm i oppfyllelse!

Vi reiste til

SKJØNNHETENS ØY 

KORSIKA!
"L'île de beauté" overgikk alle våre forventninger! Dette er en helt fantastisk øy! Skjønnheten i naturen, de gjestfrie menneskene, landsbyene som klamret seg til fjelltoppene og fjellsidene, fargene på havet så nær snødekte fjell, den helt spesielle mattradisjonen med deilige korsiakanske spesialiteter, byene som er så forskjellige! Jeg kan nevne smått og stort i fleng! Alt dette tilsammen gjorde ferien til en uforglemmelig opplevelse.

Vi reiste med fly til Nice og ferge til Bastia, på nordsiden av øya. Derfra gikk turen med øyas lille lokaltog til Calvi der vi bodde de to første dagene på Hôtel Regina. Calvi er en hyggelig liten by, rolig nå i påsken, men i høysesongen er et nok temmelig mange sommergjester der.

Utsikten fra hotellrommet i Calvi.


Calvi, strandpromenaden og citadellet.

Calvi ligger i et  fruktbart frodig og bølgende landskap, og en dag kjørte vi tur langs KUNSTHÅNDVERKRUTEN som går gjennom området.

Her vrimler det av muligheter til å å besøke alskens håndverkere og vingårder i en mengde pittoreske landsbyer, det er bare å velge å vrake!

Vi var i  San Antonio, som ligger som et sjarmerende ørnerede på en fjelltopp, og i Pigna, nok en koselig pottemakerby, og etterpå kjørte vi en tur opp i fjellet langs noen litt vel bratte, smale og usikrede veier, som nok ikke var ment for turistutfart....


Ser du landsbyen på åskanten der borte?

Lavendel i maquien.


Etter to dager  i Calvi kjørte vi langs kysten sørover til Ajaccio, gjennom et fantastisk landskap med fargesprakende høye klipper og svimlende utsikt over azurblått hav. I Golfe de Piana oppdaget vi at også steinene på Korsika kan ha hjerter!


Vel fremme i Ajaccio, den største byen på øya, sjekket vi inn på hôtel Fesch, midt i gågata.Veldig hyggelig, veldig fransk, og veldig sentralt!

 Den gamle havnen i Ajaccio



Tradisjonelle påskebrød på markedet. Legg merke til eggene!


Søt liten påskepyntet kirke i Ajaccio

   
Hver morgen er det et stort  fargerikt marked i Ajaccio, rett ved hotellet vårt.

 
En dag tok vi toget til Corte, men oppholdet varte så kort (lol) at vi bestemte oss for å komme tilbake med bil en annen dag.


Litt av et gateskilt!



På sørspissen av Korsika ligger en helt spesiell liten by, Bonifacio. Det var utrolig flott å være med på båttur rundt halvøya, og å se byen nedenfra, kjøre inn i grotter og langs klippene! Selve byen er delt i to, den eldste delen ligger på klippekanten, 80 meter over havet, og er en pittoresk eldgammel by, mens den litt nyere delen ligger nede ved sjøen og båthavnen.
  
 
Den lille klippeøya, (over og under) kalles "Saltkornet"




Utsikt gjennnom et skyteskår i borgmuren

   
På vei til Corte fikk jeg se dette maleriske motivet i nærheten av Vizzavona. Furutrærne, les pins Lariccis, er en spesiell art som lever på Korsika, og kan bli over 600 år gamle!


Ciste.


De to siste dagene var vi tilbake til utgangspunktet, i Bastia. Her bodde vi på Hôtel Central, som var veldig personlig og lå veldig sentralt.


En detalj fra citadellet i Bastia.Vakker arkitektur!


"Trompe l'oeil" - vinduet og lemmene er bare juks, rett og slett malt på veggen! Lett å la seg lure her!


Et 1600-tallshus innenfor citadellet i Bastia.


Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere! Og litt ekstra morsomt, vi hadde en airedaleterrier da jeg var ungdom som het Bastienne, men vi kalte henne bare Basti!


Rene lange underbukser må man ha!


På turen rundt Cap Corse fikk vi se enda noen nydelige landsbyer, og vakker utsikt over havet, landskapet og klippene.


Legg merke til fargene på havet, det er helt sånn det er !





Slike tårn står langs hele kysten, og ble brukt til å varsle fare og angrep. Denne stranden er helt spesiell, dekket av blankslitte, glatte skiferstein, kjempedeilig å gå på. Jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg noen tonn hjem herfra, gitt!

 

 
Vi stoppet i Centuri og spiste lunsj, det mest naturligste sted i verden å spise sjømat. Restauranten hadde en egen fiskebåt som de brukte til å skaffe fisk og havets frukter til gjestene, (den største lyse blå båten).


Vår siste stopp var Erbalunga, en liten landsby helt nede i vannkanten. Kjempekoselig!

Neste morgen satte vi kursen tilbake til Nice og Norge. Her starter et søsterskip opp like bak oss på vei ut fra Bastia. På soldekket tenkte jeg nok en gang på hvor utrolig fort alle ferier går! Plutselig er ferien over, og vi er på vei hjem! Men en ting er vi helt sikre på, vi skal tilbake til Korsika! For her likte vi oss utrolig bra, på alle måter!
Øya heter ikke SKJØNNHETENS ØY  for ingenting!
 

Lykken er duften av mimosa
mandel-og ferskentrær i full blomst
café au lait på verdens minste balkong i morgensolen
å hente sprø, varme baguetter hos landsbyens baker til frokost
franske fristelser i glass og på fat
å dra på oppdagelsesturer i små landsbyer og spennende landskap
en forsmak på våren og det gode livet
 og ikke minst -
å ha en god venninne med hus i Sør- Frankrike!



Vi fløy med Ryanair fra Torp til Marseille og overnattet på Etap hotel på flyplassen, et praktisk og greit hotell som kan anbefales. Neste morgen hentet vi leiebilen og kjørte gjennom våtmarksområdet og nasjonalparken Camargues, som er kjent for sine ville hester, okser og rosa pelikaner. Vi fikk se det, alt sammen! En virkelig flott tur!






Vel fremme installerte vi oss i Ragnhilds nyrenoverte "byhus" fra 1700-tallet.
 som ligger mellom de to småbyene Lamalou les Bains og Olargues. (Se kart)
Området  mysser av spennende små og store landsbyer, naturperler, fjellområder, grotter og alskens severdigheter, det er bare å velge og vrake. Vi hadde lyst til å se litt av dette og å få med oss litt rolig landsbyliv, være litt sammen med naboer, gå noen turer og titte litt rundt på markeder og brocanter (bruktbutikker) som har mye spennnede i kriker og kroker.

Dette er Olargues, en pittoresk bratt landsby. Fjellene i bakgrunnen er les monts Carroux, som er en del av Cevennene, en stor fjellkjede som går gjennom Frankrike. Broen til venstre kalles Le Pont du Diable, djevlebroen.


Bakeriutsalget i Olargues.


Mandeltre i full blomst



Området heter Languedoc- Roussilon på grunn av det røde fjellet, som du kan se litt av her. Vi kjørte en fin tur gjennom et område med kilometer etter kilometer med rødt fjell. Vi kom til en kunstig innsjø, le lac Salagou, der det lå en vakker men dessverre fraflyttet landsby,





Bare noen kilometre derfra ligger Europas største dolomittområde, le Cirque Mourèze, med disse og mange andre underlige steinformasjoner.


og midt oppi fjellet satt en stor flott St Bernhardshund og voktet over det hele.



En dag kjørte vi østover mot les Gorges de l'Hérault, der elven l'Hérault har gravd ut en svingete dyp kløft i fjellet. Over elven krysser 3 broer tett i tett, den eldste er salrygget og kalles Le Pont du Diable, Djevelbroen, og har fått sitt navn på grunn av sagnet som fortelles om den. 

 

Ved broen var vi innom en landsby med mange flotte pottemakerier, St Jean du Fos. Langs veien, ca en kilometer ovenfor broene, til venstre på bildet ligger en fantastisk grotte, la grotte de Clamouse som nesten tok pusten fra meg!



Inni grotten er det bestandig 17 grader, og en guide som følger oss rundt i over en time. Det var helt fantasisk! Da vi var der var det helt spesielt, fordi vi kom utenfor sesongen var bare fem personer inkludert guiden der inne, og vi følte oss temmelig små! Grotten har saler store som katedraler med stalaktitter og stalagmitter, krystaliner, både hvite og rødlige, og guiden tok oss over 1 kilometer inn i fjellet. I en av salene ba guiden oss holde oss fast i gelenderet, slo av alt lyset, satte på klassisk musikk, og lyste opp en og en av formene med farget lys - det var helt fabelaktig, en kjempeopplevelse!

Vel ute i friluft kjørte vi 3 kilometer til neste severdighet, den lille byen Saint-Guilhem- le- Désert, som har fått sitt navn etter en prins som ville flytte lengst mulig ut i ødemarke på slutten av 700-tallet. Her så vi navn på veistubber som "Verdens Ende" og "Veien til Infernoet". Senere er det bygget et vakkert kloster og en pittoresk langstrakt landsby her, hvorav mange av husene er fra middelalderen. Her fikk vi også vandre omtrent alene omkring, men byen er nok full av turister i høysesongen.





På torget er det en kjempestor platan hvor landsbybefolkningen pleier å sitte å prate, men det var stille også her da vi var der.



Selv kattene lot ikke til å bry seg om oppmerksomheten fra en og annen turist, men koste seg i vårsolen!



Slike tørkete blomster (Carlina acanthifolia) henger på mange dører i området, og vi så spesielt mange i Saint-Guilhem. De fungerer som barometre som åpner og lukker seg i forhold til luftfuktigheten.



Mye annet rart å se også





Dette søte fotomotivet langs veien til Saint Pons fikk en liten uskyldig utseende fransk dame i en liten blå bil til å gjøre de styggeste fakter mot oss.



Bonjour ! Med øynene opp langs fasadene fikk vi med oss så mangt ;)



Et bon nuit! Jammen fikk vi ikke med oss måneformørkelsen også!
Med dette bildet passer det å takke for denne gang. Vi reiste hjem fulle av gode opplevelser og med koffertene  (eller rygggsekkene, var det vel, takket være Ryanairs strenge koffertregler) like  så fulle av godsaker, og nå er det bare å nyte alt sammen av alle krefter, alle bildene og minnene som er lagret i hodet og på netthinnen, og håpe det ikke blir så lenge til neste gang.
Tusen takk for en kjempefin ferie, Ragnhild!

 

Akkurat nå skulle jeg ha vært i sør- Frankrike,
nærmere bestemt i området Languedoc,
sammen med min gode venninne som har hus i den lille landsbyen
le Poujol sur Orb!
Men det går ikke alltid som man planlegger,
og denne gangen måtte jeg avbestille reisen,
med litt tungt hjerte.
Mannen min har skadet seg og sitter her nyoperert og med beinet i gips,
og jeg har rett og slett ikke hjerte til å reise fra ham.

Jeg får heller glede meg dobbelt til jeg skal til le Poujol i mars,
og til påsketuren som armkroken og jeg har bestilt til Korsika.
Vi syns vi trengte en trøstepremie
Bare se:

Bloggen min, med rykende fersk oppdatering fra vår hyggelige pinsehelg på Strålsætra i Jotunheimens forgård, er også oppdatert i dag. Hytteturene våre kunne like godt vært omtalt på disse reisesidene, for det er jo også reiser, men du finner dem altså hvis du klikker deg inn i www.ninnesblogg.blogdrive.com.

   

Alle burde ha en venninne med hus i Frankrike,
pleier jeg litt spøkefullt å si! ....

For det har jeg....     og nå har vi t ovært en tur i hennes høye, smale, og typisk franske hus i Languedoc. Le P er en liten landsby ved foten av Cevennene, ca 8 mil nordvest for Montpellier. Vi fløy til Montpellier og kjørte leiebil derfra. Her er e nfornøyd vertinne og doningen før avreise fra flyplassen.





Landsbyen ligger i L'Herault langs elven l'Orb, og ikke så langt fra Saint Chinian på dette kartet. Languedoc er forøvrig Frankrikes største vindistrikt, og kartet viser de viktigste vinområdene.



En søt døråpning til en bitteliten balkong! Akkurat plass nok til to stoler!



Utsikten fra 4.etasje.



Svalene svirret i luften, og her har en stilt seg opp for fotografering!



Tirsdag er markedsdag i nabobyen, der en sjarmerende og selvsikker osteselger fra Pyrineene delte ut velsmakende smaksprøver, skjelmske smil og franske kyss på kinnet. Han flørte med alle og enhver som var med på notene...



Marché de puces - loppemarked i Hérepian eller "Her er pi'an" som vi kaller stedet.



Coquelocos! Vakrere kan ikke en åker bli!

  

En dag kjørte vi lang og hyggelig tur vestover, og da vi stoppet i Fanjeau for å spise lunsj fant vi denne flotte utsikten.


Dette er huset til "Cent sous" i Fanjeau. Huset er fra 1600-tallet og ble eiet av en mann og en kone som sa de ikke var verdt mer i venn six sous, derav navnet. 



Så kom vi til Mirepoix, en vakker liten festningsby som av en eller annen grunn ikke er nevnt i de franske kjente reisebøkene. Den ligger noen mil vest for Carcassonne, og er en liten perle - og helt unik i Frankrike. Byens opprinnelse er fra 9.århundre og har spilt en viktig rolle i katarenes historie.
I 1279 flommet elven Puivert over sine bredder, demningen brast og Mirepoix ble så bygget opp slik den står i dag. Alle de gamle, lave husene rundt det vakre torget er bygget på pillare, og malt i mange forskjellige farger. I juli hvert år er det middelalderfestival her. Du kan lese mer om Mirepoix her.

Legg merke til øglene på dette huset.



Så kom vi frem til Kirsti, en spennende og godhjertet dame og kunstner som har bosatt seg sammen med mannen sin Mazerolles du Razes, en sjarmerende liten landsby på landet mellom Mirepoix og Carcassonne.
Hun må da ha verdens vakreste utsikt!
Bølgende jorder i all verdens grønntoner, noen klynger trær her og der, blånende åser og snødekte fjell i Pyrinéene i horisonten.

 

Kirsti er kunstmaler og har en hjemmeside med bildegalleriet sitt og mye annet.
Vi skulle egentlig bare innom for å hente et bilde Ragnhild hadde kjøpt, men så ble vi invitert på et lite glass, så timene forsvant og vi fikk en opplevelse av en alle tiders hyggelig og spennende ettermiddag. Og da vi dro derfra i siste liten for å rekke butikken før helgestengning, hadde jeg vært så heldig og fått kjøpt et bilde Kirsti hadde laget! En nydelig kalligrafi i mange forekjellige blåfarger og med et vakkert frimerkemotiv. Midt i blinken i bursdagsgave til min filatelistiske mann og et fantastisk minne for meg fra et uforglemmelig møte.



Har du lyst kan du besøke Kirstis hjemmeside.



Her er Kirsti, Ragnhild og jeg foran huset til Kirsti.



Ranhild i fransk avslappet stil, på en stol ute i gata i Le P, med et lite glass vin,  eller hvem vet,  kanskje det ble fler?

Hundetekke!



Det var en gang en liten mann, en liten mann, en liten mann!
Og han heter Okken BOM!
Dette morsomme motivet av en liten mann på tur i skogen er en bitteliten detalj. Trærne og mannen er rett og slett noen små sukkulenter som har kommet flyende som frø med vinden og slått seg ned på et lite takutspring hos naboen i Le P.
Med ham avslutter jeg mitt reisebrev fra Le P, i deilig visshet om at jeg snart skal tilbake dit, og det allerede i oktober!

  Tusen takk for meg, Ragnhild!

Årets kollegatur gikk i år til Warzawa, Polens hovedstad.

Vi reiste fredag 21. april, og kom hjem sent mandag 24.april.
Jeg hadde ikke vært i Polen før, og hadde ikke så store forventninger,
men det burde jeg ha hatt!
Warzawa viste seg å være en by med mange muligheter,
og spesielt gamlebyen var verdt et besøk.

Hotellet vi bodde på Polonya Palace hotel kan virkelig anbefales.

Krystallpalasset sett nedenfra






Gamlebyen.
Plassen var omkranset av flotte pyntede hus som alle var bombet i stykker under 2.verdenskrig og bygget opp igjen sten for sten på 60-tallet. Hele plassen er full av uterestauranter med bilig og godt øl til 12 kr halvliteren, og rundt i husene var det en del souvenirbutikker og antikvitetshandlere!

Motsetninger er et begrep som passer for Warzawa!
Noen av gutta i gata! Skulle ønske jeg hadde lyd på disse bildene, 
 for indianermusikken var utrolig heftig og "Derrick "spilte vakkert klassisk.






Europas største markes, ble dette kalt. Det må være selve arealet som er størst,
for markedet ligger på en nedlagt stadion.
Stort eller ikke, det er i hvert fall og uten sammenligning det billigste markedet jeg noen gang har vært på! 
Vi gjorde mange svært gode kjøp, men vær klar over at mye nok er kopivarer. 



Lørdag ettermiddag tilbrakte vi i Laziena Park, en nydelig grønn lunge og et pustehull i et ellers travelt byopphold. Her gikk polakkene tur, og det var mange flotte bygninger og monumenter.



Chopin-monumemtet i parken

Tamme ekorn i parken