Alle burde ha en venninne med hus i Frankrike,
pleier jeg litt spøkefullt å si! ....

For det har jeg....     og nå har vi t ovært en tur i hennes høye, smale, og typisk franske hus i Languedoc. Le P er en liten landsby ved foten av Cevennene, ca 8 mil nordvest for Montpellier. Vi fløy til Montpellier og kjørte leiebil derfra. Her er e nfornøyd vertinne og doningen før avreise fra flyplassen.





Landsbyen ligger i L'Herault langs elven l'Orb, og ikke så langt fra Saint Chinian på dette kartet. Languedoc er forøvrig Frankrikes største vindistrikt, og kartet viser de viktigste vinområdene.



En søt døråpning til en bitteliten balkong! Akkurat plass nok til to stoler!



Utsikten fra 4.etasje.



Svalene svirret i luften, og her har en stilt seg opp for fotografering!



Tirsdag er markedsdag i nabobyen, der en sjarmerende og selvsikker osteselger fra Pyrineene delte ut velsmakende smaksprøver, skjelmske smil og franske kyss på kinnet. Han flørte med alle og enhver som var med på notene...



Marché de puces - loppemarked i Hérepian eller "Her er pi'an" som vi kaller stedet.



Coquelocos! Vakrere kan ikke en åker bli!

  

En dag kjørte vi lang og hyggelig tur vestover, og da vi stoppet i Fanjeau for å spise lunsj fant vi denne flotte utsikten.


Dette er huset til "Cent sous" i Fanjeau. Huset er fra 1600-tallet og ble eiet av en mann og en kone som sa de ikke var verdt mer i venn six sous, derav navnet. 



Så kom vi til Mirepoix, en vakker liten festningsby som av en eller annen grunn ikke er nevnt i de franske kjente reisebøkene. Den ligger noen mil vest for Carcassonne, og er en liten perle - og helt unik i Frankrike. Byens opprinnelse er fra 9.århundre og har spilt en viktig rolle i katarenes historie.
I 1279 flommet elven Puivert over sine bredder, demningen brast og Mirepoix ble så bygget opp slik den står i dag. Alle de gamle, lave husene rundt det vakre torget er bygget på pillare, og malt i mange forskjellige farger. I juli hvert år er det middelalderfestival her. Du kan lese mer om Mirepoix her.

Legg merke til øglene på dette huset.



Så kom vi frem til Kirsti, en spennende og godhjertet dame og kunstner som har bosatt seg sammen med mannen sin Mazerolles du Razes, en sjarmerende liten landsby på landet mellom Mirepoix og Carcassonne.
Hun må da ha verdens vakreste utsikt!
Bølgende jorder i all verdens grønntoner, noen klynger trær her og der, blånende åser og snødekte fjell i Pyrinéene i horisonten.

 

Kirsti er kunstmaler og har en hjemmeside med bildegalleriet sitt og mye annet.
Vi skulle egentlig bare innom for å hente et bilde Ragnhild hadde kjøpt, men så ble vi invitert på et lite glass, så timene forsvant og vi fikk en opplevelse av en alle tiders hyggelig og spennende ettermiddag. Og da vi dro derfra i siste liten for å rekke butikken før helgestengning, hadde jeg vært så heldig og fått kjøpt et bilde Kirsti hadde laget! En nydelig kalligrafi i mange forekjellige blåfarger og med et vakkert frimerkemotiv. Midt i blinken i bursdagsgave til min filatelistiske mann og et fantastisk minne for meg fra et uforglemmelig møte.



Har du lyst kan du besøke Kirstis hjemmeside.



Her er Kirsti, Ragnhild og jeg foran huset til Kirsti.



Ranhild i fransk avslappet stil, på en stol ute i gata i Le P, med et lite glass vin,  eller hvem vet,  kanskje det ble fler?

Hundetekke!



Det var en gang en liten mann, en liten mann, en liten mann!
Og han heter Okken BOM!
Dette morsomme motivet av en liten mann på tur i skogen er en bitteliten detalj. Trærne og mannen er rett og slett noen små sukkulenter som har kommet flyende som frø med vinden og slått seg ned på et lite takutspring hos naboen i Le P.
Med ham avslutter jeg mitt reisebrev fra Le P, i deilig visshet om at jeg snart skal tilbake dit, og det allerede i oktober!

  Tusen takk for meg, Ragnhild!